lørdag 22. mai 2010

Hva gir DEG glede?

Noen dager føler jeg med elendig.
Håpløs, deprimert, ensom.
Å være gravid er ikke bare bare.
Og jeg er sååååå lei av å kun høre om "superkvinnene" som aldri hadde problemer, aldri var dårlig, og var på toppen av livet når de var gravid. "Phø, javel - men folk er forskjellig" Og faktum er uansett at kroppen forandrer seg.
En påvirkes både fysisk og psykisk. En oppdager at en ikke lenger er den samme, som for kun kort tid siden. En strekker ikke til. På jobben, i hjemmet, sosialt. Og det er så altfor lett å synke ned i sin egen depresjon, og bare vente............ Og ventetiden er lang!

Så jeg leste, og letet, og fant den fantastiske Kine på bloggen til kvinnetrening.no
Hun var tilgjengelig. Hun lyttet og hun forstod, og hun spurte meg følgende:
"Hva gir DEG glede"?
"Hva gir DEG overskudd"?
Hun forklarte at det var de små skrittene som var viktige, og at en måtte ta seg tid til seg selv.

Så jeg begynte å tenke, og føle, og puste med magen. Og jeg fant ut at jeg kunne ikke være en verdensmester hver dag...
Jeg trenger ikke føle meg svak fordi jeg velger å være halvt sykemeldt! Jeg trenger ikke å ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å rydde i huset en dag! Og jeg har fullstendig lov til å sove bort hele ettermiddagen, hvis det er det kroppen min trenger!

Så hva gir meg overskudd og glede?



- God og sunn mat.
- Lett mosjon som kroppen tåler: En tur i skogen, litt yoga, eller et slag tennis på Wee'en :)
- Dyrene mine.
- Kjærestetid med mannen min.
- Nyvasket sengetøy.
- Sosialt samvær.
- Et bad.
- En reise/utflukt.
- Sommer og grillmat.
- En inspirerende bok eller blad.
- Drømmer for fremtiden.

Jah, det er iallfall en start :) Så nå skal jeg prøve å fylle hverdagen min med disse tingen, og så skal jeg tillate meg selv å være menneskelig...
Tusen takk snille Kine - Det er supert at slike som deg kan gi av seg selv :)

7 kommentarer:

  1. Hurra, en gravid blogg-dame! Det liker jeg! :-)
    Hvor mange uker er du på vei?
    Off da, nå fikk jeg vondt av deg, når jeg leste det innlegget.. Jeg kan ikke si jeg vet hvordan du har det, for jeg har forstått det slik at ingen svangerskap er like, men jeg vet hvor dårlig samvittighet man får når huset står på halv tolv, føler man ikke strekker til søvnen krever mange timer av dagen, og energinivået er betraktelig lavere enn det var før.. Og som du sier, for ikke så lenge siden..
    Før kunne jeg jobbe så mye jeg bare orket, på slutten av hver vakt nå må jeg dra meg opp føler jeg ved hjelp av rekkverket, og ta et skritt om gangen, og repetere inne i hodet mitt "nå er det bare 40 min igjen.."
    Kroppen forandrer seg helt voldsomt mye, og alle dager er så forskjellige!
    De tre første månedene var jeg ganske lavt nede, bare sov nesten hele tiden, var kvalm og orket ingenting.. Og selv om jeg er fullstendig klar over det, så blei jeg dritt lei av setningen "det er så verdt det, for du har noe godt i vente!"
    Åh, hold kjeft, tenkte jeg da.. Jeg har det ikke bra nå, selvfølgelig veit man at dette er det beste som noengang kunne hendt meg, men det eneste jeg vil nå er å bli varta opp og pleia litt med.. Kan ikke noen heller skjemme meg bort, istedet for å prøve å få meg til å se fremover? For det er ikke så lett hver dag..

    Så jeg skal ikke fortelle deg at det er så verdt det, for dette er den største gaven du kommer til å få! For det veit du.. Jeg vil heller si til deg, tupp den mannen din i rumpa, og si "skift på senga mi, jeg liker å sove i rent sengetøy,m så skift det for meg nå! Jeg er nemlig gravid og sliten, og jeg trenger at du gjør dette for meg!"
    Eller så kan du spørre pent, spørs hvilket humør man er i :-)
    Tusen takk for at du la igjen et ord på bloggen min, så jeg oppdaget deg.
    Og beklager, for denne lange kommentaren.. I dag er det nemlig en litt "smertefull" graviddag, og jeg vil helst slippe å sitte i matpausen på jobben nå med et påklistra smil og late som alt er fryd og gammen, fordi jeg ikke orker eller vil fortelle folk om plagene man har..
    Så da går det utover deg istedet ;-) Igjen, beklager.. Hehe..
    Vil iallefall si at jeg føler med deg, og krysser fingrer og tær for at formen din skal komme seg!
    Stor klem fra en gravid til en annen <3

    SvarSlett
  2. Så veldig bra inspirasjon og energi! Ting som gjør bra burde du virkelig gjøre masse av nå.. Så bra at hun stilte opp for deg på chatten! *me like kvinnetrening myyyyye bedre nå*

    Ja, desverre er det nok koffein i den, som i all svart te..

    SvarSlett
  3. Ja, denne jeg hadde søkt på hadde bare en samling i beg.av semesteret! Thats it :-)

    SvarSlett
  4. Sååå vakker du var som brud,Karen!!
    Vet du,jeg tenker at graviditeten er på mange måter den eneste perioden i livet da en virkelig med god samvittighet kan senke tempo og lytte til kropp og sjel. Selvsagt bør en det alltid men...når en har ansvar for den lille i magen kan en ikke kjøre på som før. Å trene seg i å tenke hva som jeg er glede og energi er nyttig alltid tror jeg, og lett å si til andre selvsagt...:-)
    Også er det jo lov å be om hjelp om det røyner på!!
    Varm klem♥

    SvarSlett
  5. Flott innlegg!
    Det ER helt OK å ikke være på topp hele tiden!

    I ettertid har jeg fortreng alt dette fra mine to graviditeter og husker mest den struttende magen, gleden og alle den positive oppmerksomheten :) MEN -sånn var det selvsagt ikke. Kjenner meg godt igjen i det du skriver, var mange sånne dager.

    Men -sunt å tenke etter hva som gir glede og overskudd. Tillate seg å ha slitne dager og ta imot all hjelp du kan få.

    Sitt med beina høyt å nyt fuglesang og at det spirer og gror.. Les inspirende blader.. En utrolig deilig ting -be kjærsten din massere beina dine og kanskje til og med lakke tåneglene dine. Det hjelper så godt med sommerfriske ben og min mann har aldri gjort det siden :)

    Ønsker deg gode pinsedager!

    Varm klem fra Tove

    SvarSlett
  6. Det var da bare hyggelig, satt nesten igjen med dårlig samvittighet etterpå for å ta opp så mye av din tid.. Men godt å høre du satte pris på det :-)
    Du fikk reint sengetøy ja? Det var veldig godt å høre, noe av det beste som finnes!

    Åh, ultralyd er virkelig helt fantastisk! Vi fikk være på en i uke 8 også, da legen trodde ikke alt var som det skulle. Men det var det heldigvis, og det er så godt å få en "bekreftelse" på alle forandringene som skjer, se et hjerte som slår, og vite at alt er som det skal være <3

    Da får du jo fastsatt termindato også, og kanskje se kjønnet hvis dere ønsker det? :-)
    Nyt hvert sekund av det iallefall, nå er det ikke lenge til vi skal på 3D ultralyd, og DET gleder vi oss fælt til!!

    Det er absolutt lov å spørre, spør om hva du vil! :-)
    De tre første månedene var jeg som sagt veldig dårlig, så jeg klarte så vidt å jobbe mine faste helger. Men jeg slapp sykemelding heldigvis, men ekstravakter klarte jeg bare ikke ta. Etter jeg har begynt på skolen har jeg gått fra full stilling, og tilbake til min faste helgestilling i hjemmesykepleien.
    Og for å få mest mulig penger mens jeg går hjemme, må jeg jobbe så mye jeg kan de neste månedene, noe jeg gjør nå. Så så fort jeg ikke trengte å sove ca. 20 timer om dagen lenger, så har jeg jobbet over 100& i måneden. Jeg kjenner det er alt for mye, men jeg trøster meg med at det ikke er så lenge igjen nå. Hvis jeg i verste fall skulle bli sykemeldt, så klarer vi oss veldig bra økonomisk da også.. Tungvint for oss som ikke har faste stillinger lenger vet du, må planlegge og slite litt ekstra ;-)
    Men det er som du sier, at formen varierer hele tiden, jeg har jobbet denne helgen, og det har egentlig vært helt forferdelig. Men neste gang jeg jobber er sikkert formen på topp igjen, man veit jo aldri!
    Men en blir jo hjernevaska av setningen "nå må du ta det med ro, slapp av!!"
    Så hvis du har muligheten til å redusere eller behov for å sykemelde deg uten at det skulle skape problemer, så hadde jeg gjort det.
    Ta det heller med ro, og bruk all energi på ting som du har godt av. Og skulle du bli bedre snart, så er det vel bare å begynne å jobbe igjen? :-) Du trenger vel ikke å sykemelde deg løpet ut?
    Hva jobber du med forresten?
    Stor klem fra meg <3

    SvarSlett
  7. Åh! Så bra!:D Nå ble jeg glad...!! Av og til så trenger jo vi mennesker mye/litt tid på å venne oss til nye ting. Jeg også trengte mye tid på å bli venner med det økologiske, og det har tatt meg lang tid å bestille alt dette nye jeg har funnet, for jeg liker jo så godt det jeg har fra før.. Gilette, Omo colour, tannkremen min osv.. Men jeg må jo tenke meg om hva jeg holder på med før det går galt med miljøet(og meg) men det tar sin tid.
    Men så fint at dere er på "gli" iallefall..:D Det er jeg også..Mer og mer:)

    Klem klem!!:D

    SvarSlett